07.03.10 - Crazy peace
Abu Halimah: But Sir, am I going to be all alone in the front? Am I gonna face the enemy all alone?
The Captain says with a sharp voice: Shut up!
He continues to the soldiers: See? This is an example of the psychological war.
His words sounded wrong to me. The only thing I knew, is that we’ve all suffered from bad psychology since 1048…
Abu Halimah er mannen som gikk for å kjøpe seg sko og kom tilbake med ett par – begge til høyre fot. Fortellingen om ham er like kjent for palestinerne som Per Spelman for oss. Men i denne fortellingen er Abu Halimah en virkelig mann, som ble med i den Palestinske hæren og fikk utlevert to høyrestøvler. Nå er han blitt gammel og blir invitert til å motta en takk for sine bestrebelser; "den tålmodige kamels medalje" I ført sin gamle uniform forteller han om tiden i hæren, nasjonalretorikkens labyrinter, skuffelsen over å komme tilbake til et hjemland som han ikke finner igjen fra drømmene sine, en nasjon som ikke ser ut til og finnes andre steder enn i ordene.
Abu Halimah: your dreams kept shrinking until they became invisible, that’s life.
Ismail Dabbagh er både skuespiller og dramatiker i denne monologforestillingen med et stort persongalleri. Forestillingen er laget av Al-Ruwah Theatre i Jerusalem og har blitt spilt uttalige ganger i Israel, Vestbredden, Syria og Jordan. Forestillingen er særegent palestinsk i det den forener det tradisjonelle fortellerteateret med samtidige hendelser, og at den er konstruert for å spilles i scenerom såvel som på en åpen gate eller i en flyktningleir. Ismail Dabbagh er i Palestina en kjent filmskuespiller og teaterpersonlighet.