Vet du hva faɪə bɜːn er?

– Jeg prøver å stille spørsmål. Jeg liker å se historien, landet vårt, samfunnet vårt utenifra. Da ser man andre ting, sant.

– Man ser at det er en del av fortellingen som mangler. Jeg har et ønske om å fylle ut noe i historien, og si noe om hvem vi er. Og så er dette skikkelig gode historier i utgangspunktet, sier Linda Gathu.

På St.Croix i karibien, i dag U.S. Virgin Islands, heter byene omtrent det samme som på Sjælland - masse steder oppkalt etter Amalie, Christian og Fredrik. Faktisk var denne øya en del av Danmark-Norge (nærmere bestemt kjøpt av dansk vestindia) i over 200 år, og hjem til mange tusen slaver hentet inn fra danske slavefort på gullkysten, i dag Ghana.

På slutten av 1700-tallet opphørte slavehandelen, og i 1848 ble slaveriet i landet egentlig avskaffet - uten at det førte til vesentlige endringer.

– 40 år etter avskaffelsen av slavehandelen var tilstanden på øyene fremdeles det samme for arbeiderne. Det som skjer her i 1878 er fremdeles det største arbeideropprøret i Danmarks historie.

Fortellingen om Fireburn-dagen er godt kjent på øya i karibien, men fullstendig fraværende fra den skandinaviske bevisstheten. For Linda Gathu har det vært en stor motivasjon i utformingen av sin neste tekst.

– Jeg har gått i arkivene for å lese det her, de tekstene som finnes, originaltekstene fra november 1878, da de hadde en høring om hva som skjedde der. Opprørerne brente ned femti plantasjer, og i dag refereres det til som Fireburn-dagen.

– Den gang var 1. Oktober skiftedagen, den ene dagen i året da arbeiderne fikk lov til å skifte plantasjer, da var alle ute i gatene, de kunne gå rundt med passet sitt og se etter bedre steder å jobbe. Det var da opprøret skjedde, sier Linda.

Fire kvinner ledet opprøret, og de har siden blitt referert til som dronninger på øya. Det er reist statuer av dem der. Opprøret skal ha brutt ut som en konsekvens av at en av arbeiderne ble utsatt for voldelig mishandling av autoritetene på øya.

– Begynnelsen på et opprør er ofte det samme. Det er noe tidløst ved det.

– Du kan sammenligne det med opprør som har skjedd i nyere tid, eller i samtiden, som tilbake i 2020 med Black Lives Matter. Det var da BLM var på alles lepper, selv om det har eksistert i tiår før det. Da begynte det med George Floyd. I tilfellet på St.Croix var det en mann som ble slått av politiet, forteller hun.

Linda snakker engasjert om det grundige researcharbeidet som har gått inn i skrivejobben. Det er mengder av bakgrunnstekster, svunnen tid og annenhåndskilder. Lesearbeidet suppleres med skrivejobben.

– Det er klassisk med kvinner og lavere klasser at de ikke eksisterer i historiebøkene. Det er ingen stemmer her fra disse kvinnene, som ble dømt til døden for å ha deltatt i opprøret.

– Det er bare disse mennene som snakker om hvem de var. Jeg har prøvd å skrive stemmene deres inn, skrive de inn i historien. Det er fiksjon, selvfølgelig, men det tar utgangspunkt i faktiske hendelse, forteller hun.

I tilfellet med faɪə bɜːn stilles det et spørsmål om stemmene, og språket som brukes, og av hvem.

– Her blander jeg inn et gammelt dansknorsk talespråk, maktens språk. De bruker ord vi ikke bruker, inspirert fra hva jeg har lest i arkivene. Og så gir jeg de kvinnene jeg har skrevet et mer verbalt språk. Det er et eksperiment inni dette her, som jeg synes er superspennende.

– Det språket som ble brukt i disse dokumentene, det var det jo egentlig ingen som snakket, sant? Og i dag er det ingen som skriver på denne måten - selv om du kan finne spor av det i bl.a. Ibsen, sier hun.

faɪə bɜːn er tiltenkt som oppfølgeren til Gathu sin siste tekst, Sukker. Som del 2 av en trilogi er det en helt annen tekst både i form og innhold, men tematikken er knyttet til det samme. Det handler om fremstillingen av historien som et spørsmål.

– Jeg jobber mest med dialog, i en polyfoni, så du får et mangfold av stemmer. Flere narrativer mot hverandre. Og historien er jo kampen om narrativet. Se på tiden vi er i nå, nåtiden er også kampen om narrativet. Jeg prøver å sette noe opp i lyset, og så er det publikum som må finne svaret, sier Gathu.

– Mine prosjekter dreier seg ofte om historier og tid. Det er to lag i teksten, ett lag tilbake i tid, og ett i dag. Jeg liker tidslinjer som kræsjer inn i hverandre. Hva er det som finnes imellom dem?