Trosterudstiftelsen Svenkeles Rex
Om teksten
- Målgruppe: Alle
- Antall karakterer: 17 + kor
- Antall sider: 42
Forfatters merknad: Teksten ble oversatt fra gammelgresk av Trosterudstiftelsen under deres opphold på Dramatikkens hus i oktober 2021.
TREDJE STASIMON
En gjeter kommer inn til koret
En gjeter:
Se! Der ligger Mykandre
Ved Svenkeles sverd
Myrdet er både hennes kropp og hennes hjerte
Og hennes kjærlighet til sin morder
Svenkele het han, som drepte sin sønn og sin elsker
I samme time.
Koret:
Akk, akk!
I Kosteia får vi se!
Vonde dyder som aldri før,
har sett disse murers innside!
En gjeter:
Men Kosteias gater er ikke kun fylt med onde, nå i kveld!
For se, der salver han sin ætt,
sin kone, sine døtre, sin sønn, ja sin første og sin andre.
Han salver dem på beste vis!
Koret:
Akk, akk!
I Kosteia får vi se!
Gode dyder gjort for sent,
ved innsiden av disse murer!
En gjeter:
Så trekker han ut de fem hår
Et hår for sin datter Mínthe, som ved Mykandres kniv falt ved tempelporten Et hår for sin andre, Mirenze, som ved Mykandres hånd ble lagt ved siden av
Et hår for sin make, sin bauta, Dríke, som lå ved klippen, knust i kropp og hjerte
Et hår for Kastor, som mytens skjebne la under kongens sverd
Og til sist, et hår for Elíte, den unge, som ikke en gang vinteren fikk se
Kun fikk han se bunnen av klippen, der hans moder lå ved
Og igjen, en Svenkele uten hjerte, barm, ætt og uten de fem hår
Koret:
Akk, Akk!
I Kosteia får vi se!
En skallet konge, uten ætt
En tristesse bak disse murer!
En gjeter:
Men, se!
Nå går han mot de forbudte daddelhager
Der daddel betyr død og frukt betyr gift!
Koret:
Akk, akk!
Ikke la oss i Kosteia få se,
en konge som spiser,
av den giftigste sødme!
Denne daddel har døden i seg!
En gjeter:
Men koret kan synge, så høyt som et hav
Ei fikk han høre, Svenkeles, deres rop og bønn
Han åt av den giftigste daddel, av den farlige frukt
Og den som gjør det, vil ikke igjen få se
Poseidon, Zevs og Olympens verk
Den som eter av denne daddel, vil aldri mer
Få tråkke på Gaias jord.
Koret:
Akk, Akk!
Så ser vi likevel,
her i Kosteia,
en skjebne så mørk.
En nidig og trist konge, uten stolhet og prakt
Med sødme rundt munnen, og gift i vom
En konge som snart skal bli næring til daddeltreet selv
For snart er han kun jord, han og.
Snart, er han kun jord.