Et uendelig høyt elfenbenstårn

– Jeg stilte meg spørsmålet hvorfor i all verden dramatikere skal arrangere samtaler, men svaret ramlet fort ned i hodet på meg. Vi er jo vant til å jobbe nyskapende og kritisk med både form og innhold, og det kan skape nye samtaleformer. Det tror jeg vi trenger.

Da Dramatikkens hus tok kontakt med Demian Vitanza, skjønte han fort at dramatikerens verktøykasse kan brukes til mer enn å sette opp stykker. Siste torsdag hver måned får en dramatiker sette sammen sitt eget program, og Demian har invitert både medieforskere og stortingspolitikere til kveldens seanse.

For anledningen er det den såkalte «teknoføydalismen» og dens innvirkning på kulturen, og spesielt norsk offentlighet, som blir tema. Men hva er det som fikk Vitanza til å plukke ut akkurat dette?

– Fordi den teknologiske utviklingen byr på noen av de største og mest voldsomme utfordringene i vår tid. Intet mindre!

– Nå som majoriteten endelig begynner å innse det, må vi løfte blikket og snakke om de konkrete mulighetene vi har for å ta grep om livene våre og kulturen vår, forteller han.

Teknoføydalisme-begrepet beskriver hvordan et lite antall teknologiselskaper har oppnådd kontroll over infrastruktur, data og offentlig samtale.

Det digitale rommet er jo tilsynelatende uendelig, men "arealet" folk flest ferdes på er eid av store, utenlandske selskaper som har gjort det tydelig gjentatte ganger at de ikke gjør dette som veldedighet. Vitanza påpeker at dette ikke lenger er et nisjeproblem for teknologientusiaster, men noe som begynner å utgjøre kjernen i samtidens maktstruktur.

– Jeg er rasende på hvordan sosiale medier manipulerer oss. Jeg har slettet nesten alt, bortsett fra noen enkle og rimelig etiske meldingstjenester, sier han.

Raseriet virker personlig, men det er jo også faglig fundert. Vitanza understreker at dette ikke bare handler om personvern, men om hvordan oppmerksomhetsøkonomien aktivt motarbeider den kritiske tenkningen som både demokratiet og kunsten er avhengig av. Og det blir viktig å spørre seg selv som kunstner, om hvordan man kan gjøre noe med dette.

– Det er vanskelig å skrive et bra stykke om teknologi, akkurat som det er vanskelig å skrive om klima. Det er enorme problemer, hvor det er stor avstand mellom der katastrofen skapes og der den utfolder seg. Så da er det opp til oss kunstnere å tenke nye former for dramaturgi og form. Egentlig er alt teater en slags motsats til den digitale kapitalismen, forklarer Vitanza.

Hvordan hanskes man med noe som pågår i så stor skala, og med så personlige konsekvenser? Dramatikeren har samlet et lag med politikerne Mirell Høyer-Berntsen (SV), Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) og Siren Jensen (MDG), samt medieforsker Aksel Kielland og teknologiekspert Torgeir Waterhousetil panelet.

– Jeg har valgt ut gjester som kan beskrive problemet, og gjester som kan problematisere løsningene. Og i denne skvisen mellom problemer og løsninger skal politikerne gi sitt beste bud, sier han.

Hele samtalen vil bli strømmet på Dramatikkens hus' hjemmeside (gå rett inn på dramatikkenshus.no fra klokken 17:30 i kveld) og på vår Facebook-profil. Programmet er sånn løst tenkt å tilby en kartlegging av problemet, deretter en diskusjon om hvilke veier ut som faktisk finnes, og til slutt en politisk samtale om hva som er mulig å gjennomføre. Og politikerne vil sikkert glede seg med å bryne seg på problemstillingen samtidig som man ivaretar prinsippet om armlengdes avstand.

– Politikere skal ikke peke ut en retning for kulturen, men de har ansvar for å lage offentlige digitale arenaer som tjener folket, postulerer Vitanza.

Han etterlyser politikere som vil ta tilbake kontrollen over den digitale infrastrukturen. En kan tenke seg å trekke linjer til tidligere tiders allmennkringkasting: Hvorfor kan ikke en tilsvarende modell kan gjelde for sosiale plattformer i dag?

– Vi opplever for tiden en sterk kulturell forflatning, og nærmer oss en tilstand man kan beskrive som en dystopi, forklarer Vitanza.

– Men heldigvis er vi fortsatt sunne nok til at folk reagerer og politikere begynner å våkne!

Demian Vitanza tegner et bilde av en slags kulturell ørken, et samfunn hvor all menneskelig interaksjon filtreres gjennom teknoføydalistenes linse, som eiere av både folks oppmerksomhet og nøkkelen til å styre den videre. Der det ikke lenger finnes en allmenning, bare fragmenterte markeder.

«Dramatikeren inviterer: Demian Vitanza» slipper inn gjester fra 17:00, og samtalen begynner klokken 17:30. Velkommen til en kveld der kunst, politikk og teknologi møtes.