– And here are the points from the Alaskan jury!

– Dette handler om temaer jeg har jobbet mye med. Nord, arktis og nordområdene. Det her er en slags Eurovision for nordområdene for hele det arktiske området, fra Alaska til Canada til Grønland og så videre, hele runden rundt, forteller Amund Sveen.

I august gikk det aller første Pan-Arctic Vision av stabelen. Det er ikke på ironi at man har samlet de pan-arktiske nasjoner til deres egen Melodi Grand Prix. Det er også på grunn av gravalvorlig storpolitikk.

Mannen bak hele prosjektet gjør ikke dette kun av kjærlighet til musikken, men som et ledd i et omfattende og ambisiøst prosjekt. I slutten av oktober kommer Amund Sjølie Sveen, som opprinnelig er utdannet musiker, til Dramatikkens hus for å snakke om sine mange kunstprosjekter.

– Jeg havna inn i scenekunsten av to grunner. Først fordi jeg begynte å jobbe performativt med musikk; Musikalske verk der man også brukte sceniske virkemidler som del av musikken. For det andre så ble jeg frustrert av at musikken er så abstrakt. Det er vanskelig å snakke om noe som helst spesifikt, og det hadde jeg veldig behov for etterhvert. Da måtte man ha noen ord, da, så etter en stund havnet jeg i andre grøfta, med mye foredrag. Det har vært veien inn, forteller Amund.

Et av verkene Amund har blitt mest lagt merke til er nemlig Nordting, en nomadisk folkeforsamling i nord som selv sier at de består av “folkemøter med sang, dans, musikk for oljefat og tørrfisk, powerpoint, politisk analyse og avstemminger”.

– Pan-Arctic Vision springer ut av Nordting-prosjektet. Det springer ut av den tenkningen, ut av den politiske situasjonen i nord. Jeg er veldig opptatt av kart. Kart er veldig sentralt for forståelsen av hvordan vi forstår og visualiserer verden. Musikk-konkurransen er en annen angrepsvinkel på noe av den samme tematikken. Å virkelig løfte det til å bli et internasjonalt prosjekt som er like relevant i Vadsø som det er i Nuuk som det er i Anchorage, sier Sveen.

I Nordting-prosjektet er det rikelig med vodka, fisk og allsang, men det alvorlige elementet gjør samlingene ekstra relevante. For Nordting handler det også om maktkritikk. Et eksempel er da Amund ble viden kjent for å arrangere riking-safari under festspillene i nord-Norge. Kritikk av pengemakt og avstand til makta er viktig. Men har alle disse nasjonene en fellesnevner, en felles sak?

– Det som alle veldig tydelig har til felles, er en følelse av at det er en stor avstand til hvor makten finnes. Hovedstaden er alltid langt unna og i sør. Det er en felles opplevelse at det er et problem, å være langt unna der beslutninger tas. Og så gjør klimaet, den felles naturen, at en del kulturelle trekk blir like, understreker han.

Det å utøve kunsten i det offentlige, og som en del av den, har også et spennende element som skiller seg fra den tradisjonelle scenekunsten. Det er litt unikt for Sveen, som selv fremhever at han tar med seg den strenge dramaturgien som musikk gjerne er målbærer for, inn i kunsten. Men er nordting-prosjektet litt som å bare kaste inn en brannfakkel for å se hvor godt det brenner?

– En av strategiene er ihvertfall å sette noe ut i offentligheten og ta det derfra. Når man jobber med noe i offentlighet får man i begrenset grad testa det på forhånd. Så det blir en slags dialog med offentligheten, med folk, med media, med verden der ute.

Det lover i det minste godt for foredraget som Amund Sveen tar med seg til Dramatikkens hus den 24. Oktober. Les mer her.