Dramatikkens hus får besøk fra Singapore

Dramatikkens hus har tatt initiativ til å invitere den anerkjente dramatikeren Joel Tan fra Singapore til et opphold i Oslo. Tan er kjent som en fremadstormende internasjonal dramatikerstjerne.

Stykkene til Joel Tan er satt opp i de fleste kanter av verden, fra Beijing til London til New York, og nå skal han besøke Oslo over en drøy ukes tid. Blant tingene som står på agendaen er en workshop hos norsk skuespillerforbund, et besøk til dramatikerlinja på Khio, til Unge Viken, og en lesning på Dramatikkens hus.

Besøket er en del av et mål om å åpne dørene for internasjonal dramatikk, utveksle kunstneriske perspektiver og styrke huset, og dramatikermiljøet rundt, med faglig påfyll.

– For meg handler det om å løfte blikket. Norge har en rik teatertradisjon, men vi kan ikke la oss selv bli navlebeskuende. Joel Tan kommer fra en dramatisk tradisjon og en måte å tenke teater på som bør by på masse inspirasjon for oss, sier Camara Joof.

Joel Tans tekster er dypt politiske, og dypt personlige. De undersøker temaer som identitet, fellesskap og møtet mellom fortid og nåtid. Invitasjonen til Tan er for øvrig ikke et enkelttilfelle!

– Det var en forutsetning for meg når jeg tiltrådte som kunstnerisk leder at vi fikk satt av plass i budsjettet til å gjøre ting som dette her. Joel er den første i en rekke - jeg håper å invitere mange flere ledende samtidsdramatikere til å besøke Oslo, forteller hun.

Det kunstneriske teamet er allerede på plass, med både dramaturger og skuespillere klare for å jobbe frem en iscenesatt lesning av teksten hans «Scenes from a repatriation». Tidligere husdramatiker Linda Gathu har regi. Gathu er fersk ibsenprisvinner for teksten «Sukker», som hun selv regisserte på Det Norske Teateret i fjor høst.

– Det var faktisk også Linda Gathu som tipset meg om Joel sitt arbeid! Så å få Joel hit handler om kunstnerisk utvikling - og utveksling.

Det er noen paralleller å trekke i akkurat det kunstneriske. Dramaet i «Scenes from a repatriation» dreier seg rundt en fiktiv Buddha-statue som skal leveres tilbake fra samlingen til British Museum.

En del av plottet i Linda Gathus «Sukker» dreier seg om en del av det samme, nemlig de ekte Benin-bronsestatuene. Noen av dem er bevart i samlingen til kulturhistorisk museum i Oslo i dag, selv om de altså ble stjålet av britiske kolonistyrker fra (det som i dag er) Nigeria på slutten av det 19. århundre.

Bare et eksempel på produktiv dialog som kan komme av at scenekunstnere ser, leser og møter hverandre, i møtet med verden som helhet.

– Ser man på scenekunstfeltet kun som noe begrenset til Norge, blir det blikket, og konteksten kunsten plasseres i, temmelig lite egentlig. Å gjøre en øvelse som dette er ikke bare berikende, det slår også et slag for å holde oss relevante, rett og slett.

Lesningen i slutten av april vil også inkludere et foredrag med Tan om hans metode og kunstnervirke. I tillegg blir det en åpen samtale etter lesningen.

– Internasjonalisering er ikke en luksus; det er en nødvendighet for et levende dramatikkmiljø. Verden endrer seg, og teatret må speile den kompleksiteten. Dramatikkens Hus er en scene for alle de historiene som trenger å bli fortalt, uansett hvor de kommer fra, legger Joof til.

Velkommen til lesning med Joel Tan den 23. april klokken 18:00.