På hevntokt med kastreringssaks

Intervju 20.03.2024 av Adam Tumidajewicz
Maritroste web

Marit Røste er på Dramatikkens hus med teksten «Kvinne(35) slår tilbake».

Dramatiker og skuespiller Marit Røste (35) legger ingen skjul på at hennes nye tekst handler en hel del om henne selv. Les intervjuet vårt!

– Marit, du er altså kvinne (35) og har skrevet «Kvinne(35) slår tilbake»?

– Ja, det er veldig subtilt! sier hun og ler.

I «Kvinne(35) slår tilbake» vender Miriam tilbake til hjembygda og barndomsvenninnene for å delta i bryllupet til sin eks, Eva - som skal gifte seg med Adam, den ekle mannen som mobbet henne på ungdomsskolen.

– Det er inspirert av en mobber jeg hadde på ungdomsskolen og min stille drøm om å ha en slags hevn.

Marit beskriver sitt nye stykke som en splatterkomedie. Samtalen dreier fort inn på temaet hevn, vold og hva som ligger i dybden på dette materialet.

– Det er en slags hevnhistorie, hvor jeg får lov til å leve ut noen sider av meg selv jeg ikke har fått lov til å uttrykke så mye - men det er pakka inn i humor! Det er noe humoristisk i det at man går og holder på et sinne så lenge.

– Jeg har absolutt selvironi på dette, men jeg har demonstrativt gjort teksten lik til mitt eget liv. Det er gøy å leke med det, om folk lurer på “Om det er basert på deg?” Ja, det er jo det.

Marit er utdannet skuespiller, men har skrevet flere stykker. Hennes forrige verk, også selvbiografiske Kakerlakk, skal snart bli bok. Denne gangen er det ikke bare snakk om å fortelle en historie, for hevntematikken vi snakker om her har relevans for alle kvinner - det handler litt om å stå opp mot alle disse formene for undertrykkelse man møter i samfunnet.

– Jeg har opplevd mye vanskelig ifht. å være både lesbisk og
tjukk, og blitt mobba mye. Så det er et undertrykt sinne som jeg tror mange kvinner kanskje kjenner litt på, for sinne er en følelse vi ikke har fått lov til å uttrykke så mye. Det kommer ofte ut som gråt, eller det blir avfeid som “ikke vær så følsom”, liksom.

– Og så møtte jeg faktisk denne mobberen min igjen for mange år siden på folkehøyskolen. Plutselig sto han bare der, og da mistet jeg bare helt munn og mæle. Han sa ikke ordentlig unnskyld, men jeg godtok det, og så sa jeg det var greit - og jeg angra sånn!

– Jeg angra sånn på at jeg lot han slippe unna, for han var veldig fæl, og han var fæl mot mange, ikke bare mot meg.

I teksten får hovedrollen Miriam leve ut en slags hevnfantasi, men hun får også gjort det på vegne av flere - og på en måte for mange flere enn seg selv. Det blir regelrett voldelig!

– Vold mot kvinner er tragisk og forferdelig, fordi det er så reellt. Men når det handler om vold fra kvinner mot menn, så blir det liksom humoristisk. Dette synes jeg er gøy - jeg vil tøye den strikken og se hvor langt kan vi gå.

– Hvor mye undertrykt sinne bor det faktisk i kvinnene, mot denne herre hvite mannen da, holdt jeg på å si, den rådende maskulinitet. Den er gestaltet i karakteren Adam, han som fra start har rakket ned på alle og enhver, kommer det fram. Det er ikke bare Miriam som har den turbulente historien med ham. Mobberen har på alle områder også holdt de andre venninnene hennes nede, bare ikke på samme måte, det kan være seksuelt, eller avvisning...

«Kvinne(35) slår tilbake» kan sees nå på torsdag 21. mars klokken 14 på en gratis, åpen visning på Dramatikkens hus.

– Blod og gørr og hevn er så ukvinnelig på en måte, jeg synes det er veldig gøy å blande det veldig feminine og det sladrete som blir noe voldsomt, voldelig og rått og dødelig.

– Det er basolutt ikke en løsning i vold altså, her er det ingen forherligelse, men det er en slags forløsning av trykkokeren.

I det større bildet vil Marit også kommentere på hvordan mange kvinner kan komme til å internalisere en del av skam og sosial kontroll - på så mange forskjellige måter.

– Jeg har skjønt at dette stykket handler først og fremst om hevnreisen til Miriam, men jeg har også hatt lyst til å ha med at kvinner pålegger seg selv sånne kjønnsroller som de ikke trenger å ha lenger, men som de selv velger å ta. Det er ikke menn og samfunnet som påtvinger dem det.

– Når vi kommer sammen som gruppe, og slik som venninnegjengen på ett bord i dette bryllupet. Åh, det er så masse spill, det er så mye dritt de prater om, akkurat som om vi spiller et skuespill ovenfor hverandre. Alt er så bra, vi bare ramser opp hvor bra det går og hvor flott vi har det hjemme. Det er ingen som tar tak og gjør noe med det.

– Jeg har med en karakter har fått lipfillers og er veldig opptatt av at hun gjør det for seg selv. Man har kanskje overtalt seg selv om at man tror man at gjør noe slikt for sin egen del. Det er noen tanker der og selv om hovedhistorien handler om Miriams vendetta.

Så er det jo verdt å minne om at dette først og fremst er gøy - med litt plass til ettertanke.

– Denne visningen blir jævlig moro! Vi har hatt flere lesninger, det
les høyt og det klappes på låret. Det er noe gøy i det der, men også noe provoserende, i fire damer som kastrerer en mann på scenen - og så oppfordres publikum tiol å le av det.

– Det skaper en ettertanke som gjør at man kanskje tenker hm, hva ble jeg dratt med i nå? Du tenker deg om etter å ha ledd av det.

– Kom og se på hvis du er opptatt av ny dramaitkk, kom med tilbvakemelding og spørsmål! Teksten er ikke ferdig men det begynner å nærme seg noe, det blir en råkul visning med kule skuespillere.

Klikk her for å sikre deg billett til arbeidsvisningen.