Internasjonale, interdisiplinære intriger
Nelly Wintehalder har skrevet et regelerett internasjonalt stykke som begynner her, ved Oslo S.
Nelly Winterhalder har aldri skrevet noe som ligner dette, og det er nettopp det som gjorde det så gøy med å skape Holy Monkey.
– Jeg snakker tre-fire forskjellige språk hver dag, så jeg er over gjennomsnittet opptatt av det! Jeg liker å leke med språk og gå etter rytmen og musikaliteten i det, forteller Nelly Winterhalder.
Nelly er opprinnelig fra Tyskland og er utdannet som skuespiller. I dag er hun husdramatiker på Dramatikkens hus og bedyrer at erfaringen hennes på scenen gjør henne opptatt av forestillingen som helhet, og ikke bare teksten.
– Jeg gjorde et dårlig trekk i min skuespillerkarriere, og det var å flytte til Norge i 2006 - uten å kunne norsk. Men jeg begynte å skrive på norsk så snart jeg hadde fullført språkkurset. Det var spennende å ha en begrenset verktøykasse å jobbe med, så jeg måtte bruke språket på en annen måte, sier hun.
Nelly har en lun væremåte og forteller at hun er like så meget opptatt av det politiske og samfunnsaktuelle, som hun er av humoren i en scenetekst. Kunstnerskapet er preget av at hun har evnen til å nærme seg sceneteksten fra mange forskjellige vinkler, sjangre og uttrykk.
– Jeg vil at tekstene mine skal vises og ikke bare skrives, så jeg har gått mer inn i produksjon og regi i de siste årene også. Dramatikerne kan være en stor ressurs for teatrene også inn i prøveprosesser, og jeg undres over hvorfor ikke alle teatre har en egen husdramatiker. Jeg er i hvert fall opptatt av helheten i historien vi forteller, og hva slags forestillingen det blir, ikke bare av teksten, forklarer hun.
Som en del av denne tilnærmingen har Nelly etablert scenekunstkollektivet Ann Sam Bell (prøv å si det høyt!), med mål om å samarbeide med andre likesinnede.
– Navnet kommer av ensemble-tanken, ja! Jeg liker å jobbe sammen med andre, og å veksle mellom å jobbe alene med skrivingen og å ta inn andre - gå inn i prøver, produksjoner og så videre. Det er veldig gøy å jobbe sammen med folk jeg er nysgjerrig på, folk som gir hverandre noe kunstnerisk og, om det var vellykket, jobbe sammen igjen.
Samarbeid har også vært en viktig del i arbeidet med teksten hun skal vise oss på årets husdramaraton, titulert Holy Monkey og skrevet av Nelly og finsk-spanske Lois Armas. Denne teksten er et bestillingsverk fra det Finsk-norske kulturinstituttet, i samarbeid med finske Post Theatre Collective. Under pandemien begynte Post Theatre Collective å produsere en serie med radioteater, og med Holy Monkey har Nelly og Lois skrevet sesong 3.
– I stykket møter vi en far, Harald, og hennes datter Taimi. Karakterene har ikke møttes på 11 år, siden Harald forlot familien plutselig en natt. Under pandemien skriver datteren en melding til faren og vil møtes. I Holy Monkey følger vi begge mens de reiser mot hverandre, hun fra nord i Finland til Stockholm og han fra Oslo til Stockholm.
Det er nettopp her vi står og snakker sammen, på Oslo S, at Nellys del av historien begynner, men den spenner over flere hundre kilometer med togspor og motorveier, over landegrenser, generasjoner og mer enn et tiår med avbrutte relasjoner.
– Lois og jeg har møttes på nett for å lage en felles ramme for fortellingen. Vi har gjort det sånn at jeg har skrevet faren og Lois har skrevet datteren, for vi var opptatt av å lage to helt forskjellige karakterer. Underveis har vi lest, kommentert og diskutert hverandres utkast. Jeg har tenkt ganske mye på hvordan jeg posisjonerer Harald i kontrast til Lois’ karakter Taimi, så i prosessen har vi påvirket hverandre: Taimi er en rolig, reflektert person, og derfor måtte Harald ha litt mer...fart, forteller Nelly.
Historien fortelles over 8 episoder og ble sluppet i september. Teksten vi får se på husdramaraton er et utdrag av dette.
– Holy Monkey er første gang jeg har skrevet sammen med andre, det er første gang jeg har skrevet et helt stykke på engelsk, og det er første gang jeg skriver for radioteater. Det har vært en fantastisk mulighet å teste det og gir mersmak, sier hun.
Og på spørsmål om dette var skummelt eller føltes som noe som om hun var på altfor dypt vann, svarer hun på beste Pippi-vis:
– Nei, jeg tenkte bare at dette har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til, ler Nelly Winterhalder.