Om trærne kunne snakke

Intervju 07.12.2023 av Adam Tumidajewicz
Espenhjort verksted 2

I Espen Hjort sitt "witchmacbethforest" spiller naturen en hovedrolle.

En økologisk katastrofe midt i en sceneanvisning i Shakespeare's skotske stykke sendte Espen Hjort ut i en forhekset skriveprosess.

– Jeg har vært opptatt av Macbeth i mange år, men gnisten til withcmacbethforest var en scenenanvisning i stykket, forteller dramatiker Espen Hjort.

Birnamskogen er en del av heksenes tre profetier ovenfor prins Macbeth - om bare den skogen blir stående, forteller de ham at han ingenting å frykte, og kan beholde sin uverdig erhvervede trone.

Som kjent blir jo skogen hogget av en anmassende hær, noe Hjort ikke kunne la gå upåaktet hen da han leste igjennom.

– Oi, vent litt, her var det en sceneanvisning. Det er blitt hugget en skog, som jo egentlig er en big deal. Det er en økologisk katastrofe i en sceneanvisning.

Stykket er i ferd med å gå gjennom verksted på Dramatikkens hus denne uken, og har arbeidsvisning 8. desember klokken 14. Her får du gratis billett til visningen!

– Det ble liksom hullet jeg begynte å pirke i - den skogen må få komme i tale. Jeg begynte å se etter hvilke andre perspektiver vi har her. Jeg fant også barnet i stykket, som er tragisk og vondt, og jeg hadde fått barn selv, kanskje det var derfor jeg tenkte det.

– Hva er enda vanskeligere enn det med skogen? At selve bakken kan snakke. Da fant jeg dette bildet med treet. Stykket fikk tre skuespillere, lik som de tre heksene, som blir skogen, bakken og barnet, sier han.

Dermed er bilder av brent jord (witchmacbethforest) blitt en helt annerledes tekst enn Shakespeares skotske stykke - en pastiche eller homage er det ikke, men mer et svar i en samtale mellom noe så stort som menneske og jord - et tema Hjort har jobbet mye med.

– Miljøkrisen, klimaet, masseutryddelse. Det er det store temaet vår generasjon har å forholde seg til. Vi jo det.

– Da jeg flytta til Nederland som 22-åring slo det meg som en hammer hvor mye jeg savnet naturen jeg var vokst opp med. Jeg begynte å tenke mye mer om hva naturen betyr for meg, for mennesker. Og hva det gjør med oss når vi ødelegger naturen.

– Hvis denne naturen er en del av vår identitet, den er det vi lever av: Hva gjør det egentlig med oss selv når vi ødelegger den?

– Det handler om følelser, identitet, relasjoner. Økologiske spørsmål er relasjonelle spørsmål. Ikke bare mellom mennesker, men mellom mennesker og andre ting. Det er et forhold i krise, forteller han.

Hjort har vært basert i Nederland lenge og har gått sin teaterutdannelse der. Han har fått jobbet mye med Shakespeare, men også fordypet seg i økologien gjennom sine verker, som du kan lese mer om på hans hjemmeside.

– Macbeth er et veldig blodig stykke, og forholdet mellom menneske og planet er jo ganske blodig for tiden. Jeg synes det er spennende å se på det som en stridssituasjon. Sjefen i FN bruker et krigsaktig språk nå, det har jeg merket meg. Akkurat da jeg begynte å skrive det sa han det at mennesket fører krig mot jorden. Han leter stadig etter nye bilder, det er hjerteskjærende.

– Mitt forslag er å prøve å la alle disse sårede i striden komme til ordet, gi oss nye innsikter og kanskje vi kan lære noe av det. Kanskje de sårede tingene kan vise oss veien videre. Det er det som er igjen etter katastrofen, som også er kimen til fremtiden, forteller han.

– De skraper seg sammen, disse karakterene, og hjelper hverandre å komme seg opp på beina igjen og begynner å snakke om hva de kan gjøre. Det er et forslag til en økologisk måte å tenke på, sier Hjort.

Vi kan ikke unngå å komme inn på forbannelsen som hviler over stykket til Shakespeare, med anekdoter til at all slags grusomheter kom til å hende de som jobbet med å sette det opp. Nå som han selv jobber frem et forhekset stykke, spør vi om Espen Hjort kjenner på noe av forbannelsen.

– Det er et skikkelig dystert stykke, det er synd i seg selv at tilværelsen har det i seg, men jeg er ikke så veldig redd for noen forbannelse.

– En av forklaringene på forbannelsen er at dette er et stykke teateret går til når det går dårlig økonomisk, et siste redningsforsøk, "nå skal vi redde huset ved å gjøre Macbeth, så går det bra" - og så gjør det aldri det!

En kan nesten ikke unngå å tenke på at withcmacbethforest skapes nå slik det gjør fordi det går dårlig økologisk...