En drag king krysser sitt spor

Robin har mye på hjertet. Han er Ann Christin Kongsness' dragking-alter ego, som ønsker seg aller, aller mest å være relevant. Slikt kommer ikke av seg selv i 2026. I forestillingen «Minority Man» følger vi Robin på denne reisen.

– Robin opplever at han ikke blir sett og hørt i dagens samfunn. Folk er ikke så interessert i hans perspektiv, forklarer Ann-Christin Kongsness.

– Han tenker: «Hva skal vi med enda en hvit mann?»

Men i stedet for å skylde på feminismen eller minoritetsgrupper, en felle som det er ganske lett å havne i, prøver Robin å finne sine egne løsninger. Kongsness forklarer at Robins bakgrunn og personlighet ligner hennes egen, bare satt på spissen.

– Han har middelklassebakgrunn, men opplever seg selv med en arbeiderklassementalitet. Han er komfortabel i underdog-posisjonen, og så er han kronisk original, ler hun.

Som drag king har derimot Robin en egenskap som Ann-Christin misunner ham for: Evnen til å gjøre ting han ikke kan, hoppe inn i situasjoner uten å tenke over de, å erklære seg som hjemmehørende uten å spørre om lov.

– Robin har en gave. Han får gjøre ting som jeg som Ann-Christin har lyst til, men ikke føler jeg har tilgang til. Han jobber med middelmådighet som estetikk. «Jeg trenger ikke å være god for å gjøre dette», liksom.

I «Minority man», som er en monologforestilling med Robin på scenen, får vi høre om hans reise inn i det skeive miljøet. I higen etter å støtte opp om den lesbiske minoritetens sak erklærer Robin seg selv som en Lesbro, altså en lesbe-bror, noe som kan ligne på begrepetFag Hag.

Denne merkelappen kommer gratis levert med en hel del ekstra bagasje, som Robin er fullstendig, pinlig og ubehjelpelig intenanende med. Slikt springer det satire ut av.

– Jeg har tatt litt utgangspunkt i faghag-begrepet ja. Alle skeive har en slik reise, en slik komme ut-reise, som de må igjennom. Denne erfaringen er jo en viktig del av det skeive miljøet, den kampen de sammen har kjempet gjennom tidene og som hver og en må bære med seg videre.

Et nullsumspill der alle vinner?

Det hele er jo tydeligvis med gode intensjoner, men beveger seg inn i et landskap man fort kan komme til å beskrive som problematisk. For her inviterer Robin seg selv inn i et slags eksklusivt fellesskap, som er ekslusivt med gode grunner. Det approprieres, både kultur, synlighetsstrategier og språkbruk. Det representeres og misrepresenteres - men hvor galt er nå egentlig det?

– Det er jo det som gjør akkurat denne teksten interessant. Følelsene mine for hva Robin finner på her har variert mye underveis i skrivingen, og jeg tror publikum vil føle på det samme. Det svinger fra det såre og ektefølte - en følelse av sympati for hva han prøver å få til - til det litt stygge og usympatiske, sånn: Kan du egentlig gjøre dette?, sier Kongsness.

– Tar han plass fra andre, eller utvider han rommet? Det har jeg faktisk ikke landet på selv, innrømmer Ann-Christin.

Robin er ikke alene. Ikke som alliert til det skeive miljøet, eller som lesbro, og heller ikke som drag king. Drag queens har fått ta plass i mainstreamkulturen, men for Ann-Christin og resten avdragking-kollektivet Gutta, oppsto han og kompisene hans Larry, RichHard og Lavrans litt som en del av den samme kampen, en kamp som dreier seg rundt temaer som synlighet og definisjonsmakt.

Sammen har Gutta opptrådt siden 2019, og vi har blitt lovet at Desiree Bøgh Vaksdal, som er både lysdesigner og dramaturg for verkstedet, kommer til å dukke opp som Lavrans i arbeidsvisningen på tirsdag.

En trilogi i krise

«Minority Man» er nemlig bare starten på en lengre prosess. Den er første del av en planlagt trilogi kalt Masculinity in Crisis. Inspirasjonen til tittelen kommer fra den franske historikeren Ivan Jablonkas bok A History of Masculinity. Tenk å være låst inn i et kjønnsfengsel, som du ikke får slippe ut av? Det kan høres kjent ut for mange skeive, men man kan beskrive den heteronormative macho-kulturens usunne nykker på akkurat denne måten.

– Jablonka skriver at maskuliniteten alltid har vært i krise – i flere tusen år. Før feminismen fantes, før kvinner i det hele tatt var med i ligningen. Slik kan man gripe tak i kriseopplevelsen på alvor uten å skylde på feminismen, forklarer Ann-Christin.

Manndomskrisa skal utforskes ytterligere. Trilogiens andre del, Bad Boy of Ballet, handler om å gå inn i sårbarhet og dans som uttrykk, og om dansefeltets fetisjering av mannlige dansere uten teknikkbakgrunn, noe Kongsness som koreograf kunne fortalt deg mye mer om, skulle du ta henne til siden og spørre etter arbeidsvisningen. Tredje del, Robin (from da) Hood, tar for seg klasseaspektet, altså hvordan middelklassemannen Robin approprierer arbeiderklassekultur.

Til sist må det understrekes at poenget med dette prosjektet ikke er å kjefte, peke fingre eller trekke ekskluderende linjer, snarere tvert imot. Minority Man som dragking-forestilling vil nå ut til mer enn kun det skeive publikum. Robin vil også nå ut til streite menn, og formidle en sunnere maskulinitet.

– Det handler om å bygge broer. Hva kan alternative maskuliniteter bidra med til en hegemonisk maskulinitet? spør Ann-Christin.

Transmenn eller butche lesber snakker om maskulinitet på en annen måte enn cis-menn. Og det er mange grunner til å anerkjenne at nye tolkninger av maskulinitet er bedre, både for mennene selv og for andre.

– Jeg tror disse gruppene har funnet noen nøkler som også streite menn kunne nytt godt av, sier Kongsness.

– Robin bruker det som egentlig er en skeiv strategi: Istedenfor å la andre skape en falsk definisjon av hvordan han skal være, konstruerer han en fiksjon der han får lov til å lage språket, til å ta over definisjonsmakten, og finne ut hvordan han kan bli den beste mannen det går an å være, forteller Kongsness.

– Og det altså uten å gå i fella ved å skylde på feminister, skeive menn, eller minoriteter!, legger hun til.

Så gjenstår det for publikum å troppe opp får å se dragkongen danne sin folkebevgelse, og gå fra nisjen skeivkultur til en mainstream scenetekst! Arbeidsvisningen finner sted på tirsdag 14. april klokken 14:00.

– Kom hvis du kjenner deg igjen i å være en minority, en man – eller bare har lyst til å komme og henge. Robin er en trivelig, jovial type som er interessert i publikum, sier Kongsness.

– Og du bør komme fordi det kommer til å gøy. Det gjenstår å se på hvem sin bekostning, ler hun.