Seks tusen år med symbiose

– Nå skal vi gjennom 130 sider med tekst på noen få dager! Så jeg er veldig glad for at vi har et cast som er såpass dyktig og erfarne at de vil takle den utfordringen.

Vi har satt oss ned for å snakke om Solveig Nuin Stephens’ nye tekst, som har arbeidsvisning nå på fredag. Det er andre gang Stephens holder verksted på huset. Den produktive dramatikeren har jobbet med utvikling av dramaserier for TV, og utvikler nå også to spillefilmer. Nå for tiden er det dramatikken som står i fokus, forteller hun på linja fra London, der hun ta en mastergrad i dramatikk og dramaturgi på Goldsmiths.

Denne uken har hun kommet til Oslo og tatt med seg en regissør, en dramaturg og seks skuespillere inn i hallen vår for å jobbe gjennom stykket titulert «Mer». Hun beskriver teksten som litt post-dramatisk, men ambisiøs.

– Teksten skal føles episk i lengde og ha et element av å være litte granne syklisk, forteller hun.

I «Mer» følger vi livet og utviklingen på en gård, der den samme familien har bodd og driftet jorden helt ifra jorden første gang pløyes rundt 4000 år f.kr. og inn i fremtiden.

– Karakterene, som er generasjonene av samme familie, opplever mange av de samme problemene underveis. De er preget av sin tid og verdensbildet som finnes da, og dette syntes jeg var interessant å jobbe med. Hvordan blir man påvirket av sin egen tid?, spør Solveig Nuin Stephens.

På sporet av vår egen tid

Spørsmålet føles ekstra relevant når vi lever i en tid der det føles som ting forandrer seg så fort. I denne teksten har Stephens har søkt frem til noen av de samme, generasjonelle forandringene, slik de finner sted over flere hundre år av gangen.

– Første gang vi møter karakterene, lever de i en jeger-sanker-verden. De har opplevd en type hungersnød og vil ikke risikere matsikkerheten sin igjen, så de begynner å ta vare på frø, og planter de.

– Vi gikk ikke plutselig fra å være jegere-sankere til å bli bønder. Det var ingen hemmelighet hvordan man dyrker ting da, menneskeheten visste det i flere tusen år og denne utviklingen bølget jo fram og tilbake på ulike steder i førhistorien, forteller Solveig Nuin Stephens.

Med det kommer vi inn på dette med teknologi og tid. Noe så enkelt som gårdsdrift er et enormt teknologisk fremspring. Samtidig kommer vi innom en form for teatralsk teknologi: Idet jorden pløyes for første gang springer det opp mikroorganismer, som i «Mer» danner et kor, som fra antikk gresk teatertradisjon.

– Koret henvender seg direkte til publikum, som jeg synes er gøy. Karakterene i stykket gjør jo ikke det, så det er liksom to teatrale moduser som går samtidig. Det som er spennende med å ha et kor er at de kan ta grovarbeidet med å kommunisere og ta litt “trykket” av spillescenene og gjør de mer engasjerende i seg selv. Det er også en interessant tradisjon, og selv om det er et gammelt grep, er det morsomt å leke med.

Rytme, teatralitet og mikroorganismer

– Det viktigste for meg i dette verkstedet er å jobbe med hvordan koret fungerer opp mot spillscenen, og hvordan overgangen mellom dem er. Jeg vil se hvordan kortekstene fungerer, med tanke på rytme og en effektiv kommunikasjon, sier dramatikeren.

For det er ikke tvil om at vi skal igjennom en del materiale. Arbeidsvisningen på fredag begynner klokken 13:00 for å gi rom for spilletiden. Det bør også gi rom for å fordøye alt teksten forsøker å favne over.

– Det har vært viktig for meg med det prosjektet her å være ganske åpen til at det skal være veldig ekspansivt, å kunne fange veldig vidt. Å ha en så lang tidsramme å leke litt med tid, følelsen av tid... Jeg håper opplevelsen av å se stykket blir som å ha vært på en veldig lang reise i tid, og det blir det jo også for det er et veldig langt stykke!, ler hun.

Ikke rart i at det heter «Mer» - en tittel som er ment å speile det systemkritiske i forestillingen. I kjernen på denne teksten ligger nettopp spørsmålene om hva som skjer når vi har fått nok. Nok vekst, nok sikkerhet, nok teknologi. Stephens har gitt karakterene som dyrker frem dette systemet i oppgave å hanskes med konsekvensene av hva de har skapt.

– Helt i bunnen handler det om matsikkerhet for sin egen familie. Etter hvert har karakterene en ansvarsfølelse siden de står for matsikkerheten for hele sitt lokalsamfunn, og så vokser det derfra. Jeg har tatt utgangspunkt i hvordan kapitalismen som et system i samfunnet også utvikler seg. Fra å drive med jordbruk til handel til tung industri, til at alt blir super-finansialisert slik som vi lever nå. Det er et mikroperspektiv og et makroperspektiv som finner sammen her, forteller Stephens.

Basta - når er det nok?

– Jeg synes det både er interessant og litt uforståelig at vi har et system som er basert på evig vekst. På eksponensiell vekst. Det er interessant at det er opplest og vedtatt at det er sånn vi gjør det, når vi vet at denne planeten ikke er evig.

– Selv når vi vet konsekvensene, skal man alltid ha mer og mer, systemet vil ha mer, og i forlengelse av det: Når er det utvikling av ting til noe bedre, og når blir det til en banal akkumulasjon av flere og flere ting? Når skal det være nok, liksom? Hva er egentlig «mer» uansett?, spør hun.

For en tekst som allerede har kommet langt på vei i utviklingen, vil verkstedet og arbeidsvisningen på fredag bli en god anledning til å se om teksten i seg selv er nok - eller om den også trenger «Mer» flikking. Solveig bedyrer at det skal bli gøy å se på.

– På gulvet har vi jobbet med få litt inn dynamikk i det, at det er litt humor, at det ikke blir så tungt og doom & gloom, så jeg vil teste om slik ting kommer godt nok frem. Men jeg er åpen, alt kan skje på verksted!

Så hvorfor, med så få ord som mulig, bør vi komme for å se på arbeidsvisningen på fredag?

– Du bør komme fordi du har aldri før sett et mikroorganismer fremføre i kor før! Eventuelt, fordi du har lyst til å finne ut hva mikroorganismer er for noe, smiler Solveig Nuin Stephens.

Klikk her for å sikre deg gratis billett til arbeidsvisningen fredag 20. februar kl. 13:00.