Velkommen til Jørgen!

Hvorfor vil du jobbe ved Dramatikkens hus?

Jeg ble spurt, og ble ordentlig glad. Jeg har veldig respekt for huset og menneskene som jobber her. Og så er det en eksotisk sjeldenhet å få jobbe et sted hvor det nesten bare handler om prosess, ikke resultat.

Barnebarna våre vil ikke tro oss når vi forteller dem at det fantes en tid hvor bunnlinja ikke dikterte absolutt alle forhold i livet.

Hva slags kompetanse tar du med deg inn i jobben som dramaturg?

Jeg leste noe fint om dramaturgi en gang. At det handler om å praktisere en form for myk, varsom idioti. Om idioti som en ferdighet som må øves på. Det syns jeg var så fint at jeg klippet det ut og hang det på veggen.

Om du fikk velge fra øverste hylle, absolutt alt er mulig, hva er drømmejobben din?

Utvilsomt gartner. Jeg er for så vidt en slags gartner allerede. Bare en latterlig dårlig betalt en. Hvis man da ikke regner poteter og mening som betaling.

Siste kulturopplevelse?

«Male Fantasies» av Pia Maria Roll og Mohamed Mohamed på Black Box Teater. Den var overraskende, gåtefull, spennende og nysgjerrig.

Kjæresten min og jeg brukte kanskje sju-åtte ganger så lang tid på å snakke rundt forestillinga etterpå som vi brukte på å se den. Og jeg tror ærlig talt ikke vi er ferdige ennå. Det er en god målestokk, syns jeg.

Kan du nevne en dramatiker som har betydd mye for deg?

Det er mange, men jeg har lyst til å si Kristina Lugn. Hun blander bunnløs sorg og desperasjon med lysende humor, nåde og omsorg, gjerne i samme setning.

Jeg hører hennes første sommerprogram i Sveriges Radio fra 1983 flere ganger i året, og det bør alle gjøre.