Kaja Alfsen Fullman Fjell knuser deg

ERIKA:
[...] Hvor langt har du faktisk kommet?


RIO:
Jeg hadde 2000 ord.


ERIKA:
Det er kjempebra!

RIO:
Men det var litt dritt så jeg slettet alt.

ERIKA:
Rio!

RIO:
Det var helt krise! Jeg trodde jeg kunne få det til å funke hvis jeg så på det fra en marxistisk vinkel, men det ble bare melk så jeg kasta det.

ERIKA:
Melk?


RIO:
Nei, takk.


ERIKA:
Nei, du sa melk.


RIO:
Gjorde jeg? Når da?


ERIKA:
Akkurat nå. «Det ble bare melk,» sa du.


RIO:
Så rart.


ERIKA:
Uansett. Du har i alle fall god tid, da. Den skal ikke inn før neste uke, sant?

RIO:
Det trodde jeg også. Fristen er visst i kveld.

ERIKA:
I kveld?!

RIO:
Ikke sant?! Akkurat sånn var det jeg reagerte også!

ERIKA:
Okay. Slapp av. Du kan klare det. Jeg skal hjelpe deg.

RIO:
Skal du?

ERIKA:
Jeg kan slå opp kilder og lage en referanseliste til deg. Så kan du bare skumme gjennom det som ser relevant ut.

RIO:
Er du sikker? For å være ærlig hadde det vært helt topp.

ERIKA:
Ikke noe problem. Jeg skal bare hente notatblokka mi, kjeks og en penn så kan du si hva jeg skal lete etter.

RIO:
Takk takk takk!

Erika går ut.

Maskinen til Rio streiker.

RIO:
Nei. Nei nei nei nei flo flo flo!

Erika kommer inn.

ERIKA:
Hva skjer?


RIO:
Flo flo flo flo!


ERIKA:
Krasja maskinen din igjen?


RIO:
Gaffel!


ERIKA:
Unnskyld?


RIO:
Gaffel i speilbildet!


ERIKA:
Hva skjer nå?


RIO:
Gaffels skarptrommespeilbilde!


ERIKA:
Okay, én ting av gangen. Hva skjedde?


RIO:
Hvordan i speilbildet skal jeg gjøre det?


ERIKA:
Rio, kan du kutte ut nå?


RIO:
Du skjønner ikke! Jeg må stryke ferdig skarptrommen i kveld!

ERIKA:
Hva snakker du om? Kan du roe deg ned litt?


RIO:
Jeg er blågrønn!


ERIKA:
Å! Vet du hva dette minner meg om?!


RIO:
Hæ?

ERIKA:
Husker du da rørene sprakk like etter vi flyttet inn?

RIO:
Ja?

ERIKA:
Da var du også sånn! Du sa bare masse tull, husker du?
(Imiterer Rio)
«Er-ke-eng-e-len». Husker du?

RIO:
Ja.


ERIKA:
Kanskje det er en stress-ting? Sitt ned. Pust.

Rio gjør som Erika sier.

RIO:
Puh.

ERIKA:
La oss prøve én gang til.

RIO:
Puh.

ERIKA:
Nei, jeg mener - okay. Hva er det som skjer?

RIO:
Den er død. Alt er borte.

ERIKA:
Se? Det skjønte jeg! Å, det er jo ikke så bra. Du kan få låne min.

RIO:
Kan jeg? Sikker?

ERIKA:
Så klart! Jeg skal hente den. Og så tenkte jeg å stikke en tur i butikken etterpå. Har du noen kveldsmat-ønsker?