Rudolf Terland Bjørnerem Flettverk

Livet flyter ut
Å gå i byen er som å være i en drøm
Fuglemaskene
Eddikdunsten blandet
med lukten av kropper som flyter over
brekningsfremkallende
Det svarte sprer seg
der det pleide å være hud og menneske
Vi er blitt redde for lufta
Vi ber i kirken to ganger om dagen
men blir bare sykere
I alle gater er det hus med skodder for vinduene
Røde kryss på dørene
Stillheten er øredøvende
brytes kun av et klagerop
De som er ute
holder så lang avstand som de klarer
Byen forandrer seg
Forlatte hus forfaller
Torget er tomt
Ugress vokser over gatesteinen
Når det er kveld
går en prest rundt
med hendene over hodet og ber om nåde
en person løper
i delirium av byllene
eller av sorg og håpløshet
naken over torget og gjennom smug
Når smertene blir for store
er det noen som tenner på seg selv
eller drukner seg
eller danser og synger til de dør
Sangen klinger uhyggelig gjennom gatene
Folk faller om og blir ikke ryddet vekk før natta kommer
De som holder ut kjenner til slutt ingen ting
De klarer å reise seg en siste gang
og trenger ikke hjelp med å komme opp i likkista
før de begraves i grunne graver
For alle som dør vil noen fødes
Vi erstatter hverandre
Byen blir yngre selv om tida går
selv om vi eldes
selv om den vokser
Alt blodet som nærer den
Røtter vi ikke ser