Lyden av å være til stede

– Jeg har ikke studert filosofi, dette har vært noe jeg er interessert i på hjemmebane. Det blir en enkel innføring i hva Heidegger tenker, samtidig som jeg skal lenke dette opp til min egen praksis og hvordan jeg bruker dette i skrivingen min, sier Fredrik Brattberg.

– Jeg skal ta et tilfeldig teaterstykke og prøve å analysere det litt gjennom Heideggers filosofi, for å vise hvordan man kan bruke Heidegger som en slags metode for å forstå et drama, forteller han.

Fra den gang han var husdramatiker hos oss har Fredrik Brattberg gått sjumilssteg. Han er i dag en av de mest spilte norske dramatikerne utenfor Norge, oversatt til mer enn 20 språk, hyllet for sin karakteristiske tematikk og skrivestil.

– Jeg har bakgrunn som komponist, men arbeider nå fulltid med å skrive dramatikk. Til nå har jeg skrevet om lag 25 teaterstykker. Det begynte da jeg arbeidet med å skrive musikk til en opera. Det brukte jeg 2 år på da jeg var 26 år gammel. Da denne operaen var ferdig og fremført i Canada, bestemte jeg meg for å prøve å skrive opera selv. Da oppdaget jeg mange likheter mellom å skrive teater og å skrive musikk.

– Det å skrive noter og teatermanus er egentlig ganske likt. Dette uttrykket ditt skal jo igjennom to tolkningsrom: Først skal notene møte pianisten og musikerne, og så er det publikum - lytterne skal kunne høre musikken på hver sin egen måte. Det er det samme i teateret, forteller Brattberg engasjert.

– Det handler om å skape rom, å ikke være nødt til å si alt. Man må overlate en del til andre for selv å være kunstnere inn i prosessen. Det har falt meg veldig naturlig.

For Brattberg har musikkens egen form for dramaturgi blitt ledestjernen som har ført ham frem til sin skrivemetode, og dermed et gjenkjennbart utrykk. Tekstene preges av gjentagelser, variasjoner på et tema, og altså dette rommet.

– Dette er noe som går igjen i all slags klassisk musikk. Ta en førstesats på en Beethoven-symfoni, for eksempel.

– Når du hører den, kan det føles som at den forteller deg en historie. Dette beveger seg nærme litteraturen, men musikken er abstrakt og ikke-konkret. Du kan kanskje ikke sette fingeren på det med det første, men: Når et tema da vender tilbake, er det komponert og fremført litt annerledes enn det har vært tidligere. Da får du en opplevelse av å ha vært gjennom en prosess.

– Det er noe som har skjedd. Ved en gjentatt fremføring er temaet tilbake og det er annerledes, preget av hva som har skjedd i mellomtiden, utdyper Brattberg.

– Jeg prøver å fortelle en historie i min dramatikkskrivning, hvor historien ikke drives fremover av vanlig historiefortelling. Den skal drives fremover av at det foregår en prosess i kraft av repetisjonsstrukturen.

Fredrik Brattberg legger til at denne metoden hans å skrive på fremdeles er under utvikling, men det kommer frem at det er et mål for ham å kunne finne balansen mellom å skape dette rommet og å ta ut tekstens fulle potensiale.

– Jeg har sett stykkene mine blitt gjort mange ganger av mange ulike teatere, fordi de kan la seg tolke på ulike måter. Det er store rom i stykkene mine. Jeg skriver slik at det kan formes, ikke bare kan det, men det må formes for at man skal få fullt utbytte av hva teksten er ment som. Og så må det være nok igjen til at publikum kan se det på hver sin måte. Det gjelder å finne den riktige balansen der, i teateret som den kollektive kunstform.

Denne tirsdagen i desember kommer han til Dramatikkens hus for å holde foredrag om Heidegger og hvordan hans tanker er relevant fra teateret. Det lover til å være noe mer enn en tørr filosofi-økt, snarere blir vi servert noe helt konkret fra hvordan Brattberg selv har funnet rom for å tolke den tyske filosofen.

– Det er et hav av et stoff, så det blir å få skrellet det ned og velge ut noe. Det spørsmålet Heidegger stiller seg, er: Hvordan er mennesket til stede i verden? Hvis jeg hadde fått det spørsmålet før jeg begynte å lese Heidegger, ville jeg ikke skjønt hva spørsmålet pekte på en gang. Svaret på det er så nært oss at vi ikke engang klarer å adresse det, sier han.

– Det er som brillene på nesa, vi ser igjennom de men ikke på de, ikke sant.

Til tirsdagens foredrag lover han noe helt annerledes enn en forelesning, noe som ligger nærmere opp mot hans eget dramatiske virke og forståelsen av teateret som kunstform.

– Å snakke om Heidegger er liksom noe som bare en professor på universitetet har lov til å gjøre, det er avansert og tungt. Og så skal jeg snakke om Heidegger som uskolert?

– Det ligger litt i hans filosofi faktisk. Han skriver et sted at folk tenker ikke lenger, de filosoferer. Han mener at de store spørsmålene ikke skal være noe som eies av institusjonene, de hører ikke hjemme på universitetet, det er meningen at en hvermann skal kunne holde på med dette. Så det å snakke om Heidegger som ufaglært er jo litt i hans ånd, ler han.

Interessert i mer Fredrik Brattberg? Sjekk også ut denne reportasjen NRK gjorde og samtalen med Norsk Sheakespearetidsskrift fra tidligere i år.