Runa Borch Skolseg Geistlig perversjon

Om teksten

  • Målgruppe: Voksne

En pervesjon jeg har, å tale i alt i stykker
Det erotiske, heten som renner gjennom blodet
Jeg hadde ikke sett en eneste sjel
Siden noen brøt spegelet
Og midt i det absurde drama, så jeg ikke lenger mitt hode, men min mor
Blodet rant og jeg tenkte
Jeg har tankefeber
Små spor i snøen fra fuglene
Jeg finner meg ikke lengre til rette i verden, alt draaaaar meg ned

Jeg har kjent på en tyngde fra alle mulige plikter
Fantasier og skyld
Jeg kjenner meg forfulgt, det er dårlige tider
Jeg går ut på gaten, men angrer
Jeg er syk i sjelen, er jeg syk i sjelen?
Jeg trengte å muntre meg selv opp
Jeg tente lys i alle rom
Alle rom ikke bare der jeg skrev skulle bades i lys
Og hjernen min sto i brann og nervene og var forårsaket av ubehag
Jeg kunne tatt dette mye lengre!

En drøm som gjentar seg
Jeg går en tur med deg, du forsvinner
Jeg blir irritert og gråter, leter etter deg på gatene
Jeg kan ikke finne deg og minnene av våre ferier

Jeg våkner av visse følelser,
Det lukter dritt overalt
Gråten strømmer gjennom hjernen og ut i virrvarret av kjærlighet
Og du satt ovenfor meg og sa jeg var en urolig sjel
Og jeg sa til deg det var en androgyn tid
Du hadde mange hemmeligheter, og du tok de med deg
Du var alltid full av hemmeligheter, full av åpenhet og full av hemmeligheter

Før kunne jeg like å bruke penger selv om jeg ikke hadde penger å bruke
Men nå nøyer jeg meg med å betrakte objektet
Jeg har begynt å vise uvilje til de som spør
Før kunne jeg vandre i egne tanker
I eget raseri
Nå setter jeg alt ut der som min onde vilje var en lasso

Jeg satt på trikken, jeg trodde det var en hund ved siden av meg
Men det var en pelskåpe, en flik av pelskåpen mot benet mitt
Trodde det var en hund ble redd, fikk verbal hallunisasjon
Så hjertet mitt framfor meg som et spøkelse

JEG HØRTE SANGEN

JEG LÅ I DRØMMENE MINE
PÅ EN FUKTIG SKOGSMARK OG NOEN SNAKKET TIL MEG
JEG VET IKKE HVEM OG DET ER HELLER IKKE VIKTIG
RUNDT MEG EN BLOMSTRENDE SKOG
EN SKY AV SYRINER OG DAHLIOR OG LUPINER OG BLÅREGN
OG SVAIENDE TRE
DU GIKK FORAN MEG
DU VENDTE DEG IKKE OM NÅR JEG ROPTE DITT NAVN
JEG ROPTE ETTER DEG
JEG ROPTE DITT NAVN
JEG GRÅT