Eivind Riise Hauge Støv

19:30      

Den gamle bokhyllen
noen plankestykker, gud vet,
hvordan havnet de hos oss
støvet
der platespilleren stod
hyllene dikter jeg
veggenes farger
soveværelset
sengen før madrassen
på gulvet og alt
var over  

dikter jeg  

kan ikke lenger se deg
ser jeg regnet før søvnen
kan jeg høre deg banke på ruten
regnet som dryppet rødt
fra dine fargede øyenbryn
så
kjenne verden kjøles
fra denne månen
i blikket ditt  

selv deg
dikter jeg  

har jeg ikke alltid diktet
skal også du?
for de andre
da vi var så små
sprang i skogen
med stokker
og stein
den gang trærne var høyere
bakkene lengre
og sprekkene i berget
dype huler
en tid da hekser fløy i skumringen
nå er det bare kråker
og stien som førte
inn i skogdypet
er asfaltert  

synge det nærmeste jeg kommer
det å løsne
hyssingen om mine føtter  

venstre eller høyre
rødt eller blått
vil et menneske stikke seg på sprøyten
eller kaste opp alt
hun spiser
la henne
og la ikke noen
fortelle deg
hvordan du skal puste
fra din egen mage