DRAMATIKEREN INVITERER

«Vi trenger flere rom der vi tenker høyt sammen. For min egen del opplever jeg hvertfall at jeg sitter og tenker veldig mye alene, og det tror jeg gjør meg litt dummere» mener kunstnerisk leder ved Dramatikkens hus, Camara Lundestad Joof.

HVA ER «DRAMATIKEREN INVITERER»?

Svaret hennes på dette behovet, og det som nå erstatter den gamle foredragsserien på scenegulvet i Hallen, er konseptet Dramatikeren inviterer. Siste torsdag i måneden får en ny, utvalgt dramatiker disponere scenen til å løfte den norske kunstdebatten. Vedkommende rår fritt over både form og innhold.

«Det kan være en paneldebatt, en forskningssamtale, en politisk diskusjon eller en skikkelig nerdete kunstsamtale. Det kan egentlig være hva som helst den dramatikeren selv vil» forteller Joof.

Joof mener vi har vært utsatt for et stort tap i norsk offentlighet. Hun peker på at kulturjournalistikken har magre kår, og på hvordan den mer kritiske og fordypende kulturdebatten har blitt nesten helt borte.

«All den tid redaksjonene utraderer kulturjournalistikken, vil vi prøve å løfte kulturdebatten her på Dramatikkens hus» sier hun.

Huset i Tøyenbekken skiller seg fra de fleste andre scener ved at det ikke er avhengig av billettinntekter og dermed ikke må programmere arrangement i tilknytning til forestillinger. Det gir en frihet til å prøve ut nye konsepter, og et ansvar for å åpne opp for et innhold som ikke finner sitt hjem andre steder.

MÅ TA FAGFELTET PÅ ALVOR

Teaterkunst og dramatikk trenger, slik Joof ser det, arenaer der kunst og samfunn kan diskuteres med kunsten i sentrum. Ikke i kommentarfeltene, men mellom mennesker som faktisk møter hverandre i samme rom.

«Vi trenger å komme sammen og snakke sammen og lytte til hverandre. Vi trenger å ta fagfeltet vårt på alvor og flytte debatten tilbake til det mellommenneskelige planet» sier hun.

Joof beskriver teateret som et av de siste stedene som legger til rette for dette, der mennesker faktisk må møtes fysisk, sitte ved siden av hverandre, og være vitne til det samme kunstneriske uttrykket, sammen.

«Teatret kan og burde være et kollektivt rom der vi møtes, blir utfordret og forflyttet. Men teatret har ikke den posisjonen i de fleste menneskers liv i dag» sier hun.

Når det er finansiert av fellesskapet, er det en svakhet at så mange ikke føler seg velkomne. Joof håper at de som jobber med teater også kan bruke dette nye samtalerommet til å tenke sammen om hvordan teaterrommet kan få større betydning for flere.

«Når vi snakker om hva vi mener teatret er, kan det noen ganger høres ut som en utopi» sier hun.

EN FAST MØTEPLASS

Rammene rundt «Dramatikeren inviterer» skal være enkle og tilgjengelige. Dørene åpner klokka fem for servering og en halvtime til å spise, mingle og lande etter jobb, før programmet begynner halv seks og varer til sju.

Innenfor dette tidsrommet håper hun at det skal være mulig å komme inn på de store spørsmålene, uten at det føles høytidelig. Kunstens plass i samfunnet er en naturlig inngang, men hun understreker at det ikke finnes noe krav om at temaet må være kunstteoretisk.

«De trenger ikke invitere andre kunstnere heller. Inviter gjerne en dommer, en journalist, en forsker, en lege, en sykepleier, det er helt åpent. Det er rett og slett dramatikeren som inviterer» sier hun.

For de som ikke fysisk kan møte opp i Oslo vil arrangementene strømmes.

«Hvis man sitter i Tana og vil være med i samtalen, skal noen her lese opp spørsmålene dine. Vi er et nasjonalt kompetansesenter, med et nasjonalt mandat» sier Joof.

Programmet for våren er nesten klart. I februar kommer Nina Wester, I mars er det Demian Vitanza som skal forvalte kvelden, og i juni planlegges en utvidet spesialutgave av «Dramatikeren inviterer» i forbindelse med Pride, som Marius Snekkevåg skal styre. Resten av året er fremdeles i støpeskjeen.

«Det er mange kvelder vi ikke har satt ennå, og der er vi veldig lydhøre for dramatikere som har mye på hjertet og vil melde seg med sitt konsept. De må gjerne sende meg en e-post» sier Joof.

BYGGER OPP ET INTELLEKTUELT BEREDSKAPSLAGER

Men først ut, 29. januar, er Pernille Mercury Lindstad, som får æren av å åpne serien. Hun er kjent fra Teater F som hun startet for ti år siden, og har lenge jobbet tverrkunstnerisk og politisk, særlig med billedkunstmiljøet og institusjoner som Henie Onstad Kunstsenter og Kunst i offentlige rom.

Lindstad har beskrevet sin kveld i «Dramatikeren inviterer» som et forsøk på å lage et «intellektuelt beredskapslager» for tiden vi lever i.

«Jeg er glad for at vi tar i bruk teaterrommet som et seriøst rom å snakke sammen og diskutere i» sier Lindstad.

Hun er opptatt av kollegialitet og kollektivitet blant kunstnere, vil komme bort fra hyperindividualisme og splitt-og-hersk, og håper «Dramatikeren inviterer» gir mulighet til å snakke friere og bredere med andre teater- og kunstinteresserte om hvilke temaer som engasjerer og hva man jobber med.

«Det finnes mange smarte, tenkende hjerner der ute som jobber med kunst, dramatikk og teater, som vi ikke hører nok fra» mener Lindstad.

VIL SAMLE MOTKREFTER

Lindstad vil gå rett inn i samtiden i programmet hun setter sammen for januar. Hun mener vi lever i en trøblete tid, og at vi må forberede oss på å takle at det fortsetter, derav dette “beredskapslageret”. Samtidig kjenner hun på utfordringer i møtet mellom tiden og kunsten.

«Vi rekker nesten ikke å snakke om en samtid før den er over»

Hun ser det som en tendens i hyperpolitikken, med eksempler som Black Lives Matter, protester mot krigen i Gaza, Occupy Wall Street, der engasjementet blusser kraftig opp en stund, før det glir ut av nyhetsbildet igjen i et blaff.

Med seg for å diskutere disse spørsmålene inviterer hun Rana Issa, kunstnerisk leder i Masahat, en forening for arabisk kunst og kultur i eksil. Lindstad beskriver Issa som svært engasjert i kunst og aktivisme, og traff henne da hun arrangerte møter om Palestina på Nordic Black Theatre.

«Det var proppfullt, og det opplevdes som et sunt pust inn i byen» forteller Lindstad.

Hun mener det er mye å lære av hvordan de møtene ble organisert, og av Issas tanker rundt aktivisme og kunst på tvers av uttrykk; som motkrefter mot isolasjon og privatisering.

SER FRAM TIL EN ANNEN SAMFUNNSDEBATT

«Den offentlige samtalen oppfører seg som om den er dritings» sa Joof under programlanseringen på Dramatikkens hus 16. januar.

Hun håper at alle kveldene i «Dramatikeren inviterer» kan legges inn i beredskapslageret, og være et bidrag til å forbedre den.

«Verden er i ganske kaotisk krise akkurat nå, og vi har mulighet til å være et samlingspunkt hvor vi forhåpentligvis tenker noen nye tanker» forteller hun.

Hun gleder seg til å se hva de utvalgte dramatikerne fyller denne nye plattformen med, og til å høre fra andre som har noe de ønsker å bruke den til.

«Dramatikkfeltet består av folk som skriver så utrolig mye rart, og fantastisk. Det er en gøy gruppe å la kuratere samfunnsdebatten» mener Joof.

Tekst og foto: Johannes L. F. Sunde