Lee Langvad inviterer til Bergen

Bergen Dramatikkfestival er snart i gang. Åpningsforestillingen «HUN ER VRED/ARG/SINT», som også kommer til Dramatikkens hus i september er basert på boken skrevet av danske Lee Langvad.

Langvad er transnasjonalt adoptert fra Korea. Hun er primært forfatter har siden utgivelsene av «Find Holger danske» og «HUN ER VRED»blitt en av de meste markante adopsjonskritikerne i Norden.

I forkant av åpningsforestillingen har Langvad fått gleden av å kuratere en spesialutgave av «Dramatikeren inviterer» som tar for seg nettopp dette temaet, og hun har invitert med seg tidligere husdramatiker Brynjulf Jung Tjønn til samtalen.

– Jeg møtte Brynjulf første gang på en litteraturfestival for noen år siden i Bergen, hvor vi hadde en samtale om bøkene våre. Han var aktuell med diktsamlingen Kvit, norsk mann, som vel var den første skjønnlitterære boken om transnasjonal adopsjon i Norge, som vakte stor oppmerksomhet,
og som var skrevet av en adoptert selv, forteller Langvad.

Det har gått noen år siden deres første møte, og tolv år er gått siden «HUN ER VRED» kom ut og behørig satte fyr på debatten rundt temaet. Langvad understreker at det gleder henne at teksten oppleves som aktuell etter så lang tid.

– Jeg har lenge betraktet transnasjonal adopsjon som en industri og en moderne form for kolonialisme. Det er ikke til å forstå at politikerne i de skandinaviske landene ennå ikke har stoppet transnasjonal adopsjon en gang for alle, forteller hun.

– På kort sikt er mitt håp at transnasjonal adopsjon stopper permanent, og på lang sikt håper jeg at transnasjonal adopsjon historisk sett vil bli forstått som en del av Danmarks koloniale fortid.

Det er ingen liten jobb, dette - å flytte det kollektive inntrykket rundt adopsjon fra å være en slags "vinn-vinn"-løsning for alle involverte, til å peke på den globale ulikheten som transnasjonal adopsjon bygger på, og vise hvor mye skade adopsjon kan gjøre. Det har hun i stor grad lykkes med.

– Ettersom forståelsen av transnasjonal adopsjon har endret seg, er det flere adopterte og også ikke-adopterte for den saks skyld, som har blitt adopsjonskritiske. Dermed ikke sagt at vi nødvendigvis er enige i måten vi gjerne ser kritikken utfolde seg på, eller det vi gjerne vil ha ut av kritikken.

Nettopp mangfoldet i denne kritikken, den enorme byrden av ulike menneskeskjebner som har hver sin historie, vil bli en del av samtalen under «Dramatikeren inviterer». Samtalen vil bli strømmet live på vår hjemmeside den 27. august kl.17, og vil være tilgjengelig å se igjen i ettertid.

– Vil ikke ha noen unnskyldning

Siden boken ble utgitt har det tatt henne med på en reise som stadig bærer med seg nye erfaringer og vitnesbyrd fra andre adopterte.

– Gjennom årene har jeg bare fått bekreftet mange av tingene jeg skrev om i «HUN ER VRED». Det har selvfølgelig kommet flere problematiske historier frem i lyset. Blant annet også at regjeringene i mottakerlandene godt har kjent til ulovlighetene som finnes i adopsjonssystemet. iIbunn og grunn er jeg ikke så overrasket.

– Personlig er jeg ikke interessert i å få en offisiell unnskyldning fra den danske staten, og jeg legger heller ikke vekt på å bli kompensert økonomisk, konkluderer hun.

Snarere blir det et mål i seg selv å kringkaste budskapet enda lenger. Langvad har blitt dramatiker, og teksten skal nå ta for seg et nytt publikum, som teater. Forestillingen «HUN ER VRED/ARG/SINT» hadde premiere i Stockholm i mars, og for det norske publikummet blir Bergen Dramatikkfestival første møte med forestillingen, som skal videre til Dramatikkens hus i Oslo og deretter "hjem" til København.

– Det var en lang og omfattende prosess å tilpasse teksten til scenen. Det er blitt kuttet veldig mye i den opprinnelige teksten, som jo er en bok på 250 sider. Forestillingen utgjør faktisk bare en liten del av boken.

– Jeg gleder meg til å se åpningsforestillingen. Det har skjedd noen endringer siden premieren i Stockholm i vår, blant annet er en av danserne blitt erstattet av en skuespiller. Det er fantastisk å se boken min ta nye former! Danserne og skuespillerne tilfører noen nye dimensjoner til teksten i kraft av kroppene og stemmene sine, forteller Langvad.

Et språk, et innenforskap og et utenforskap

Slik som Brynjulf Jung Tjønn beskriver det i «Kvit, norsk mann», er tilværelsen som adoptert preget av en søken. Etter en identitet, eller et ønske etter å legitimere den. Langvad har også utforsket disse temaene i sine seneste verker.

Hun har tilbrakt mye tid i Korea. Hennes siste bok, «TOLK», foregår i landet og er nylig utgitt på koreansk. Den ble for øvrig lest opp under Bergen Dramatikkfestival for noen år siden.

– «TOLK» handler om utenforskap, men også om språkbarrierer, oversettelse og queerness. Jeg ville ikke ha kunnet skrive den uten å ha tilbrakt tid sammen med familien og vennene mine i Korea.

– Boken forsøker å gi et nyansert bilde av Korea, og beskriver prosessen det er å gå fra ikke bare å betrakte seg selv som dansk, men også som koreansk, forklarer hun.

Akkurat denne helgen blir hovedoppgaven å stifte ytterligere bekjentskap med den særegne vestlandskulturen - og mangfoldet av programposter på plakaten under Bergen dramatikkfestival.

– Jeg gleder meg til å høre den palestinske poeten og dramatikeren Dalia Tahas foredrag om å lytte, og har vurdert å melde seg på mesterklassen hennes, «Writing in spite of». Svenske Athena Farrokhzad rekker jeg ikke, men hun er alltid er inspirerende å lytte til...

Det blir med andre ord en travel festivalhelg for Lee Langvad i Bergen.

- ...men så håper jeg også at jeg får tid til en fottur, avslutter hun.

Se også på øvrige programposter vi har trukket frem her.