Toril Goksøyr & Camilla Martens MomA

SIGRUN

Du kunne ta henne i hånda og dra henne med deg, for å hviske om noe som jeg ikke skulle høre.

MAKENA

Jeg var ti år.

SIGRUN

Du var mye eldre, du visste godt hva du sa, og du fortalte henne ting om meg, som var så øde ...

MAKENA

Det var sant.

SIGRUN

Så ødeleggende.

MAKENA

This is really wasting time.

SIGRUN

Og likevel planla jeg livet mitt rundt deg.

MAKENA

I don’t owe you anything.

SIGRUN

Jo, det gjør du faktisk, jeg undertegna en kontrakt med produsenten din.

MAKENA

Den så jeg aldri.

SIGRUN

Nei, for du ser ingen andre enn deg selv.

MAKENA

At du befinner deg på et sted hvor du ikke har så veldig lyst til å være er synd, but I didn’t bring you there.

SIGRUN

Husker du da jeg hadde vært ute og reist?

MAKENA

Mom a, Mom b …

SIGRUN

Gjør du?

MAKENA

Mammy wanna be.

SIGRUN

Makena?

MAKENA

Det husker jeg veldig godt. Klokka var bare sju om morningen, og du ringer og sier: «Nå er jeg her.» Og jeg rett ut døra og mamma bare: «Hvor skal du?» Og jeg bare: «Jeg skal til Sigrun.»

SIGRUN

Ja, da hadde jeg lengta veldig etter deg.

MAKENA

Og mamma bare: «Du har ikke vaska ansiktet ditt engang. Skal du ikke ha frokost?» «Nei, for Sigrun har tørka kjøtt og …

SIGRUN

Ikke til frokost.

MAKENA

... og det skal jeg også ha». Ikke sant? Så du var jo like god som mamma følte jeg, nei du var bedre, mye bedre, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja.

SIGRUN

Kan du være litt forsiktig nå?

MAKENA

Ja, ja, ja, ja, ja.

SIGRUN

Jeg mener det.

MAKENA

Da jeg kom hjem sånn på formiddagen, så satt mamma og grein.

SIGRUN

Ja, vel.

MAKENA

Hun var fortvila over at jeg heller ville spise frokost hos deg, enn yoghurt hos henne. Hun var så lei seg for det, at hun blei sjuk.