En frydefull forandring

Da vi først ble kjent med Marius Leknes Snekkevåg som husdramatiker, hadde han kommet gjennom nåløyet av de ca. 90 søkerne litt på bakgrunn av hans eminente produksjon av bestillingsverker. Nå, to år etterpå, møter vi en endret mann.

– Jeg har vært gjennom noen runder med skam i denne perioden - siden jeg har gått fra å være skrivebordsdramatiker til skrive om, og for, meg selv. Nå har jeg kommet litt til kjernen av jeget, hva jeg er opptatt av, og det jeg tenker på, sier Marius Leknes Snekkevåg.

Husdramatikertiden har vært transformerende. Han har skrevet fire tekster på to år. Fra å i stor grad skrive bestillingsverk om blant annet angst, Kim Friele og frontsøstrene, har han som husdramatiker kunnet vie seg til tekster tett på ham selv.

– Det var ganske mye Marius i «Normativ kløe» og «Overtakelse», og det er ganske mye meg i denne teksten også. Min indre monolog har fått to kropper, jeg er både Bjørnar og Endre i dette forholdet. Jeg krangler med meg selv!, ler han.

Dette med henvisning til hovedrollene i «EN ENDRƎT MANN». Vi møter paret Bjørnar og Endre. Bjørnar kjøper DNA-tester til seg selv og kjæresten Endre som en valentinsgave – en gest for at de ikke skal bli enda bedre kjent med hverandre. Det går ikke som planlagt.

– Det er starten på en reise for Endre i å finne ut hvem han er, motvillig. Han har det bra som han har det, men partneren vil dytte og dra i ham for å realisere seg litt, forklarer Marius.

Testresultatet peker mot en stor twist i stykket som Marius ikke skal røpe her, men han bedyrer at det blir både morsomt og eksistensielt på en gang.

– Jeg har slitt litt med å kalle dette en bestemt sjanger, men jeg vil foreslå mørk komedie! Dette er en relasjonell og eksistensiell mørk komedie, sier han.

Vi skal innom temaer som fremmedgjøring, om å være fremmed i eget liv, i verden, i seg selv – og i partneren sin. Arbeidsvisningen finner sted førstkommende fredag 21. august kl. 14:00 - billetter her!

Fri tid til å finne seg selv - igjen og igjen

Den eksistensielle undringen har vært en rød tråd i perioden som husdramatiker. For Snekkevåg handler det om alt som skjer når man begynner å nærme seg et nytt kapittel i livet.

– Jeg er mann 46, godt over midt i livet. Da begynner man å stille de store spørsmålene. Hvem er jegegentlig ovenfor familie, venner, jobben, verden liksom? Det blir vanskelig å komme unna at jeg harrotet i min egen eksistens i løpet av de siste to årene!

– Er det mulig å endre seg selv? Det er så mye selvhjelpspodcaster og youtube-videoer om maxxing. Denne teksten ligger kanskje litt i den bøtta der, litt sånn om selvhjelp og selvutvikling.

– Sånn som å takle følelsen av at man er en passiv tilskuer til livet. Endre er en sånn person, men han har ikke skjønt at han er det – han insisterer på at han har det veldig bra, men har ikke tatt innover seg at han kan ha det mye bedre. Man kan gå en annen vei, flytte, få en annen jobb. Det er egentlig en veldig skummel tanke.

Det kunstneriske laget er samlet, og er i ferd med å jobbe igjennom teksten på gulvet i Hallen. Verkstedleder er Fredrik Longva, og på scenen står Frank Kjosås, Kikki Stormo, Kai Kenneth Hanson, Fredrik Høstaker og Rune Løding. Marius er tydelig begeistret for samarbeidet.

– Å få med Fredrik Longva er jeg veldig glad for. Jeg hadde ham med på monologen «Normativ kløe» i fjor. Dette er replikkbasert teater med en konkret handling, så jeg er spent på å se hva han kan gjøre med materialet, forteller Snekkevåg.

Dramatiker på steroider

I samtalen vår reflekterer Marius åpent over hva denne perioden har gjort med ham som menneske og dramatiker.

– Det er noen få uker igjen av husdramatikerskapet mitt, jeg teller jo dager nå. Jeg har gått og sørget over å være ferdig som husdramatiker i nesten et helt år! Det har gått fort, og jeg har blitt så glad i både huset og folka.

– Men jeg føler jeg har maksa ut potensialet. Jeg lovet meg selv at jeg skulle gjøre det med husdramatikerskapet. Jeg føler jeg har gønna på, vært dramatiker på steroider, hatt store visninger, kjørt på med alt det innebærer. Til vanlig får man ikke gjort det, man sitter jo og leser og tenker hva teksten kan bli, mens som husdramatiker får man ha visninger med lyd og lys og røyk og publikum!

Å se sine egne tekster med publikum til stede har vært noe av det beste - det har vært både sterkt og sårbart og ubehagelig.

– Jeg kommer ut av denne kverna som et helt nytt menneske, eller som en annen dramatiker. Kun på godt, assa!

– Ikke på vondt. Men, det har vært litt ubehagelig å sitte og se på visning med kjente og kjære i salen, det har vært litt dissosiativt, da har sjela mi forlatt rommet noen ganger, sånn, oi oi oi jeg visste ikke at det var så nært meg selv! Det har vært en reise, ler han.

– Jeg trodde jeg var en sånn gladlaks, men det koker jo litt oppi den heksegryta her. Man er mye mer sårbar enn man trodde man var, det har vært en øyeåpner. Men det er jo gjennom sårbarhet at en kan skape god kunst, da?

Mot en ny epoke

Marius beskriver tiden som husdramatiker som transformerende, med stor takknemlighet for den kunstneriske friheten han har fått, med tilgang på ressurser og en økonomisk trygghet i bunn. Når det neste husdramatikerkullet kunngjøres i midten av september, er han klar for å gå videre fra sin post.

– Det er først nå jeg har følt at jeg har vært ordentlig fri i kunsten, for betalt får man uansett som husdramatiker. Da slipper jeg å tenke på salgbarhet, tematikk, om det er så farlig med 4 eller 50 skuespillere, understreker han.

– Men det er en verdi i å gå videre også, man blir fort veldig komfortabel av å leve som husdramatiker. Nå skal jeg tilbake til virkeligheten, liksom.

Han har lagt planer for veien videre, så klart. Neste år er det urpremiere på et bestillingsverk hos Teater Manu, og Snekkevåg har sikret seg noen dramaturgoppdrag.

– Jeg har kjent på skammen med å påta meg en annen rolle, jeg er jo av “skomaker bli ved din lest”-skolen, men tenk å tørre å ta steget ut til andre roller.

– Nå har jeg bestemt meg - jeg har begynt å skjønne litt i seneste laget at man bør ha flere ben å stå på enn bare skrivingen. Så jeg håper på flere dramaturgoppdrag. Det eneste jeg elsker mer enn å skrive selv, er å snakke med andre om det de skriver, avslutter Marius.

Få med deg visningen «EN ENDRƎT MANN» av Marius Leknes Snekkevåg nå på fredag klokken 14:00.