Hans Petter Blad Antikamera
Hans Petter Blad
Om teksten
- Antall karakterer: 5
- Antall sider: 85
- Antikamera skildrer den svarte boksen "gutterommet" utgjorde, under årene rett etter punken (da new wave og industriell musikk var enerådende), konsekvensene av de mest ekstreme tankene som ble tenkt der, og hvordan tankegodset ble omsatt til ekstreme handlinger. Handlingen i stykket utspiller seg fritt mellom slutten av 1970-tallet og i dag. På alle nivåer synes ekstrem aggresjon å opptre, hånd i hånd med retningsløs nostalgi.:
TESS
Jeg var sikker på at jeg allerede var død. Folk lå skrikende
på bakken rundt meg. Jeg må ha vært i sjokk. Før det gjorde
vondt husker jeg den klamme, ekle følelsen av å bli stirret
på. Antakeligvis hadde jeg falt eller krabbet rundt på bakken,
for klærne mine var skitne og i traser.
THOMAS
Jeg lette etter deg på bildene i avisen. Jeg skulle ha spart
på dem. Fortalte du det til foreldrene dine?
TESS
Nei, de visste ingenting. Jeg var redd for at de skulle kjenne
meg igjen i bildene fra Paris, men et var idiotisk, for hadde
de sett meg ville de aldri kjent meg igjen.
THOMAS
Ikke glem at jeg også var en tilskuer. Til livet.
TESS
Jeg skjønner at musikken ble lagd, det er naturligvis
fristende, å lage musikk om pedofile som forfører tiåringer,
heller enn å voldta dem selv, synge om å slå dem i hjel, det
forstår jeg, men ikke at noen orker høre på dette. Jeg tror
ikke lenger på katarsis.
THOMAS
De forsøkte å fortelle morderens historie uten følelser.
TESS
I dag tenker jeg: De hatet kvinner.
THOMAS
I dag tenker jeg: Du har rett.
TESS
Jeg kunne hatt to barn, kanskje tre, men slik ble det ikke.
THOMAS
Og verst av alt, antinazismen ble redusert til antirasisme.
TESS
I det minste ett barn, et barn kunne jeg hatt.
THOMAS
Ikke noe sjokkerte meg mer, enn slaget. Og ansiktet idet jeg
slo, barneansiktet, han var like overrasket som meg, han over
å bli slått, jeg over at jeg slo, vi speilet hverandre i
smerten over å slå og å bli slått.
TESS
Speil. Vi så den sammen. Husker du det?